_
Innhold i kursrekket på Guriset, trinn 1 - forts.: (fortsettelse fra forsiden)
Arbeidsformen gjennom kurset vil variere mellom introduksjoner fra kursleder, gruppearbeider og plenumssamlinger. Introduksjonene vil i stor grad være rammer å tenke sitt daglige arbeid i forhold til. Intensjonen med kurset er at det er deltakernes erfaringer fra sitt daglige arbeid i de ulike kollektivene som skal være hovedfokus. Disse erfaringene ønskes brukt til diskusjoner i forhold til rammene som blir skissert og arbeidet som gjøres på de andre kollektivene. På denne måten kan en øke bevisstheten rundt kunnskap en allerede sitter med, og kan dra nytte av andre kollektivers erfaringer.
Deltakerne blir bedt om å forberede seg ved å lage en presentasjon av kollektivet sitt, vise bilder, og ha med en eller to problemstillinger en er opptatt av for tiden.
Erfaringsmessig brukes det meste av tiden på trinn 1 i en felles gruppe. Det er fordi at gjennomgangen av de ulike kollektivene krever tid og at dette er felles informasjon som danner grunnlaget for innholdet videre.
Det er av stor betydning at deltagerne er aktive i forhold til å skape dialog, da dette er grunnlaget for kvaliteten på gruppevirksomheten. Det er som kjent et «stort sprik» i alder, bakgrunn og erfaring til de enkelte deltagerne.
Eksempler på problemstillinger:
· Primærarbeid/sekundærarbeid i miljøarbeid.
· Kollektiv vs. institusjon.
· Faglig ståsted, etikk, normer, holdninger, visjon, mål,
· Sammensetting av medlevergrupper.
· Tid, fasesystem, individorientering vs. gruppeorientering
· Grensesetting, hvordan møte utagering/aggresjon?
· Atferdsendring eller bare tilpasning? (for en periode eller varig, indre/ytre motivasjon?) Kriterier for måloppnåelse.
· Tilrettelegging av læringsmiljø som fører til atferdsendring, å bygge på elevens ferdighet, energi/motivasjon, problemfokusert/løsningsorientert tilnærming etc.
· Bevisst bruk av aktiviteter i miljøarbeid.
· Nettverksarbeid (familie, venner, skole/arbeid.)
· Samarbeid/kommunikasjon eksterne samarbeidspartnere.
(skole, barnevernstjeneste/sosialtjeneste, Fylkesmannen/ tilsynet, helsetjenesten, styret, fylket, kommune, politi, andre kollektiv/institusjoner etc.
· Hverdagen i kollektiv; organisering av arbeid/skole/fritid/plikter, ukeplan, månedsplan, årsplan, handlingsplan, strategiplan etc.
· Hva er fremtredende i fagfeltet for tiden? Hva fokuserer media på?
Under evalueringen av trinn en velger vi ut flere problemstillinger som vi ønsker å bruke tid på i trinn 2. Mellom trinnene er det 8 måneder, og i denne perioden blir deltagerne oppfordret til å samle på problemstillinger/dilemmaer som dukker opp på kollektivet. I tillegg er det slik at noen problemstillinger som er fremtredende i trinn en blir tatt med og fulgt opp på trinn 2.
TRINN 2
Også trinn to foregår i gruppeform. Antall deltagere og deres delaktighet og evne til å oppnå dialog og diskusjon avgjør om vi jobber i en stor gruppe eller deler i mindre grupper. Når været tillater det har vi et mål om å bruke noe av tiden ute i friluft.
Eksempel på innhold i trinn 2:
· Verdisyn/pedagogikk.
· Hvert enkelt kollektiv presenterer sin ”pedagogiske plattform”, videre åpnes det for drøfting.
· ”Hvordan overleve (leve) i et kollektiv?” Å håndtere nære relasjoner med ungdom i vanskelige livssituasjoner.
· Framtid, -hvilke utfordringer møter oss?
Kursleders rolle er å lede og koordinere samtalene i forhold til form og tema. Igangsette refleksjoner og prosesser i gruppen og hos den enkelte. Til dette brukes også gjerne korte introduksjoner. Følgende punkter er «gjengangere» og danner en rød tråd i forhold til hva som ønskes formidlet:
· Kollektivenes historie (Hassela, samarbeid mellom norske og svenske kollektiv), Samarbeid mellom norske kollektiver (f.eks Bjorligruppen med sommer- og vinterleirer).
· Samarbeidsforum sin tradisjon/historie, «Det nytter»- festivalen på Lillehammer, hva nytter i fht. behandling? (Ref. til forskning) Behandlingsoptimisme, verdien av en velfungerende voksengruppe/personal, viktigheten av sammenfallende verdier, («hva som skjer i et behandlingsopphold er det viktigste»…). Edle Ravndal og Helge Waal om forskning på kollektiver.
· Geografisk plassering av de ulike kollektivene med tanke på samarbeid og besøk.
· Tore Andreassens internasjonale samling av kjennetegn på velfungerende institusjoner.
· Atferdssenteret, forskningsbasert behandling, familie/nærmiljø MST (Terje Ogden)
· Om relasjoners betydning for mental helse (Stein Oppjordsmoen, Per Vaglum og Gerd-Ragna Bloch Thorsen)
· Virksomhetsteori, prosjektjobbing ( Anders Minken)
· Diagnoser, «trender» i forhold til dette.
· Rettigheter (hva tilsynet har fokus på)
· Kollektiv vs. institusjon (likheter/ulikheter). Levefelleskapet som grunnlag.
· Rus og avhengighet
· Utflyttingsfasen, ettervern. Viktigheten av langsiktighet.
· Evaluering av oppholdet, etterundersøkelser.
I grupper hvor man oppnår trygghet og «intimitet» og deler erfaringer fra en krevende hverdag, kan det fort komme sensitive/krevende opplysninger fram. Det kan være tema som berører enkeltpersoner på arbeidsplassen eller kollektiver/avdelinger. Dette krever en ledelse som ivaretar den enkeltes, gruppens og arbeidsplassens respekt og integritet, uten at det går ut over den positive energien/motivasjonen som også ofte er et kjennetegn på disse gruppene.
Det som skiller kursrekken fra andre typer kurs og seminarer er nettopp verdien av den enkeltes bidrag og erfaringsutvekslingen som skjer. Dette danner ofte grunnlag for nye refleksjoner og økt faglig bevissthet hos den enkelte.
Innhold i kursrekket på Guriset, trinn 1 - forts.: (fortsettelse fra forsiden)
Arbeidsformen gjennom kurset vil variere mellom introduksjoner fra kursleder, gruppearbeider og plenumssamlinger. Introduksjonene vil i stor grad være rammer å tenke sitt daglige arbeid i forhold til. Intensjonen med kurset er at det er deltakernes erfaringer fra sitt daglige arbeid i de ulike kollektivene som skal være hovedfokus. Disse erfaringene ønskes brukt til diskusjoner i forhold til rammene som blir skissert og arbeidet som gjøres på de andre kollektivene. På denne måten kan en øke bevisstheten rundt kunnskap en allerede sitter med, og kan dra nytte av andre kollektivers erfaringer.
Deltakerne blir bedt om å forberede seg ved å lage en presentasjon av kollektivet sitt, vise bilder, og ha med en eller to problemstillinger en er opptatt av for tiden.
Erfaringsmessig brukes det meste av tiden på trinn 1 i en felles gruppe. Det er fordi at gjennomgangen av de ulike kollektivene krever tid og at dette er felles informasjon som danner grunnlaget for innholdet videre.
Det er av stor betydning at deltagerne er aktive i forhold til å skape dialog, da dette er grunnlaget for kvaliteten på gruppevirksomheten. Det er som kjent et «stort sprik» i alder, bakgrunn og erfaring til de enkelte deltagerne.
Eksempler på problemstillinger:
· Primærarbeid/sekundærarbeid i miljøarbeid.
· Kollektiv vs. institusjon.
· Faglig ståsted, etikk, normer, holdninger, visjon, mål,
· Sammensetting av medlevergrupper.
· Tid, fasesystem, individorientering vs. gruppeorientering
· Grensesetting, hvordan møte utagering/aggresjon?
· Atferdsendring eller bare tilpasning? (for en periode eller varig, indre/ytre motivasjon?) Kriterier for måloppnåelse.
· Tilrettelegging av læringsmiljø som fører til atferdsendring, å bygge på elevens ferdighet, energi/motivasjon, problemfokusert/løsningsorientert tilnærming etc.
· Bevisst bruk av aktiviteter i miljøarbeid.
· Nettverksarbeid (familie, venner, skole/arbeid.)
· Samarbeid/kommunikasjon eksterne samarbeidspartnere.
(skole, barnevernstjeneste/sosialtjeneste, Fylkesmannen/ tilsynet, helsetjenesten, styret, fylket, kommune, politi, andre kollektiv/institusjoner etc.
· Hverdagen i kollektiv; organisering av arbeid/skole/fritid/plikter, ukeplan, månedsplan, årsplan, handlingsplan, strategiplan etc.
· Hva er fremtredende i fagfeltet for tiden? Hva fokuserer media på?
Under evalueringen av trinn en velger vi ut flere problemstillinger som vi ønsker å bruke tid på i trinn 2. Mellom trinnene er det 8 måneder, og i denne perioden blir deltagerne oppfordret til å samle på problemstillinger/dilemmaer som dukker opp på kollektivet. I tillegg er det slik at noen problemstillinger som er fremtredende i trinn en blir tatt med og fulgt opp på trinn 2.
TRINN 2
Også trinn to foregår i gruppeform. Antall deltagere og deres delaktighet og evne til å oppnå dialog og diskusjon avgjør om vi jobber i en stor gruppe eller deler i mindre grupper. Når været tillater det har vi et mål om å bruke noe av tiden ute i friluft.
Eksempel på innhold i trinn 2:
· Verdisyn/pedagogikk.
· Hvert enkelt kollektiv presenterer sin ”pedagogiske plattform”, videre åpnes det for drøfting.
· ”Hvordan overleve (leve) i et kollektiv?” Å håndtere nære relasjoner med ungdom i vanskelige livssituasjoner.
· Framtid, -hvilke utfordringer møter oss?
Kursleders rolle er å lede og koordinere samtalene i forhold til form og tema. Igangsette refleksjoner og prosesser i gruppen og hos den enkelte. Til dette brukes også gjerne korte introduksjoner. Følgende punkter er «gjengangere» og danner en rød tråd i forhold til hva som ønskes formidlet:
· Kollektivenes historie (Hassela, samarbeid mellom norske og svenske kollektiv), Samarbeid mellom norske kollektiver (f.eks Bjorligruppen med sommer- og vinterleirer).
· Samarbeidsforum sin tradisjon/historie, «Det nytter»- festivalen på Lillehammer, hva nytter i fht. behandling? (Ref. til forskning) Behandlingsoptimisme, verdien av en velfungerende voksengruppe/personal, viktigheten av sammenfallende verdier, («hva som skjer i et behandlingsopphold er det viktigste»…). Edle Ravndal og Helge Waal om forskning på kollektiver.
· Geografisk plassering av de ulike kollektivene med tanke på samarbeid og besøk.
· Tore Andreassens internasjonale samling av kjennetegn på velfungerende institusjoner.
· Atferdssenteret, forskningsbasert behandling, familie/nærmiljø MST (Terje Ogden)
· Om relasjoners betydning for mental helse (Stein Oppjordsmoen, Per Vaglum og Gerd-Ragna Bloch Thorsen)
· Virksomhetsteori, prosjektjobbing ( Anders Minken)
· Diagnoser, «trender» i forhold til dette.
· Rettigheter (hva tilsynet har fokus på)
· Kollektiv vs. institusjon (likheter/ulikheter). Levefelleskapet som grunnlag.
· Rus og avhengighet
· Utflyttingsfasen, ettervern. Viktigheten av langsiktighet.
· Evaluering av oppholdet, etterundersøkelser.
I grupper hvor man oppnår trygghet og «intimitet» og deler erfaringer fra en krevende hverdag, kan det fort komme sensitive/krevende opplysninger fram. Det kan være tema som berører enkeltpersoner på arbeidsplassen eller kollektiver/avdelinger. Dette krever en ledelse som ivaretar den enkeltes, gruppens og arbeidsplassens respekt og integritet, uten at det går ut over den positive energien/motivasjonen som også ofte er et kjennetegn på disse gruppene.
Det som skiller kursrekken fra andre typer kurs og seminarer er nettopp verdien av den enkeltes bidrag og erfaringsutvekslingen som skjer. Dette danner ofte grunnlag for nye refleksjoner og økt faglig bevissthet hos den enkelte.